Et av de tyngste argumenta man får servert på refleks i en hver diskusjon rundt toer-laga sin deltakelse i seriesystemet er hvor viktig arenaen er for spillerutviklingen i klubben. De siste ukene har flere lag i 3. divisjon startet på benken med to spillere som normalt ville bært en ellever i serien, men som man i stedet velger å bytte inn så fort ballen er sparket ut til innkast. Slik kan de også være kvalifisert for rekruttlaget sin neste kamp, som utover høsten i mange klubber har en merkelig tendens til å handle om å berge plassen på nivå 4 eller 5 i norsk fotball. Selv i 5. divisjon har man sett halve start-ellevere som vanligvis starter kamp i 4. divisjon.
Det er da jeg lurer: Hva har dette med spillerutvikling å gjøre? Jeg vil nesten dra det så langt som at det også kan minne om avtalt spill eller kampfiksing. Jeg skal dog la den siste henge i lufta, men om et lag har avtalt å sparke ballen ut til innkast direkte fra avspark, er det faktisk et utfall man kan spille penger på hos spillselskapene.
Tilbake til "spillerutvikling" argumentet. Om man i løpet av 20 seriekamper ikke har klart å sikre plassen i 4. eller 5. divisjon med rekruttlaget sitt - er det da en arena som er tilpasset klubbens unge og håpefulle - eller er nivået rett og slett for høyt? Når Kvik Halden setter på sin suverene toppscorerduo med 50 mål på samvittigheten sin etter et minutt i 3. divisjon, for at man da kan bruke de to i en avgjørende kamp om eksistensen for toerlaget i 4. divisjon - er det spillerutvikling? Eller er det rå utnyttelse av et tingvedtak om toerlagenes forutsetninger i seriesystemet?
Og hva med de breddeklubbene i 4. og 5. divisjon som kanskje sliter nok med å stable lag på beina år etter år, og som kjemper for å redde plassen i divisjonen med de spillerne de har i stallen hver uke. Er det fair play at plutselig kommer toerlaget i samme bunnstrid med "halve" startelleveren fra A-laget for å redde plassen. Hva har det med spillerutvikling å gjøre?
Kanskje klubben rett og slett er for dårlig på spillerutvikling, siden man ikke klarer å berge plassen på nivå fem eller seks i norsk fotball med en ren rekruttstall?
Når et ferdigspilt Vard Haugesund på nivå 3 i norsk fotball gjør det samme etter et minutt borte mot et Odd2-lag som kjemper for sin eksistens i 2. divisjon, snakker vi da om fair play og spillerutvikling? Nå viser det seg at sportslig ledelse i klubben har overkjørt trenerteamet sine synspunkt på saken i tillegg. Man har med andre ord godtatt som klubb at det er greit å dra en 19-åring fra Haugesund til Skien for å få sin debut i 1- ett minutt fra start av, for så å bytte han ut. Petter A. Fredheim får dermed heller ikke spille rekruttkampen, som trolig er kamparenaen som ville gitt best spillerutvikling for han.
Spillerutvikling?
Hvorfor kan ikke klubbene bare være så rederlige at man gjør dette med stil og anstendighet? Parker de "faste" A-spillerne som skal brukes i neste rekruttkamp hjemme, og la et par unge gutter få utviklingen det er å spille for førstelaget. Både Vard og Kvik har vært ferdigspilte i forhold til nedrykk og opprykk, og slik sett er det ingenting å tape tabellmessig. I stedet så velger man bevist å trampe fair play-verdiene i dritten, og vise for all verden at alt er lov - bare det er lov.
Er fair play bare noe NFF snakker varmt om i festtaler? Eller skal de høyt million-lønnede ledere i forbund og Norsk Toppfotball se hvor utrolig skjevt reglementet for toer-laga slår ut på breddeklubbene snart?
For Vard og Kvik er innenfor gjeldende reglement, og trolig bør noen på kontorene i Oslo innse at det er reglene som må endres. For moralen til klubbene det gjelder er trolig blytung å endre på. Dernest er det på tide at breddeklubbene forstår verdien av å møte på tinget hvert år - for å få betingelser de kan leve med å konkurrere på. En annen pussig greie med disse fotballtingene er at viktige beslutninger skal stemmes over søndag morgen - etter at de fleste tingrepresentanter har skjenket og spist tungt under gallamiddagen kvelden før.
Så har man selvsagt de kampene i landslagspauser og på høst, der eliteserie-rekruttlagene kommer med 6-7 spillere fra A-stallen. For plassen i divisjon skal reddes de helgene, og neste kamp er igjen juniorene på bana igjen. Det er så viktig å ha den arenaen for å utvikle førstelagsspillere. Men nok en gang: Er arenaen for spillerutvikling rett eller prioriterer klubben den arenaen godt nok - om plassen må dopes i land med stjernerekka 3-4 kamper i året?
Norge er i en særstilling med ordningen med rekruttlag i seriesystemet. I andre lang har man U23-ligaer satt opp etter geografi. Slikt koster penger å drifte, og der er trolig hunden begravet for toppfotball-klubbene.
Det er ikke noe ønske om en større regning på arenaen for spillerutvikling.
Da er det bedre at en breddeklubb eller to tar nedrykket. Fordi det er så viktig å klore seg fast på et nivå, man egentlig ikke har god nok spillerutvikling til å etablere seg trygt på tabellen - uten at man må utnytte gråsona i lover, regler og fair play er noe som man bare snakker om.
Til slutt skal jeg tillegge at det faktisk er klubber som klarer å håndtere spillerutviklingen på en respektfull og god måte. Man tenker ikke alltid tabell og resultat, men hvordan man kan få utviklet egne unge spillere best mulig. Som klubben på bildet: Stord. Et lag som har prøvd å berge plassen i 3. divisjon med spillere i hovedsak under 21 år. De er fortsatt ikke nede, selv om det går mot nedrykk.
Rolf Hansen
redaktør Nettips.no/3divisjon.no