03.04.2017
Odd Løvset
Med hjerte for bredden
I november ringte telefonen i redaksjonens lokaler og Trond Mohn var i den andre enden. Han satt med magasinet foran seg og ønsket gjerne at vi kom for å ta en prat med han om noe som virkelig engasjerer han, breddeidretten, et engasjement som har gitt utallige millioner kroner til idretten for barn- og unge rundt om i Norge. Foto: Odd Løvset
Med hjerte
for bredden
I november ringte telefonen i
redaksjonens lokaler og Trond Mohn var i den andre enden. Han satt med
magasinet foran seg og ønsket gjerne at vi kom for å ta en prat med han om noe
som virkelig engasjerer han, breddeidretten, et engasjement som har gitt
utallige millioner kroner til idretten for barn- og unge rundt om i Norge.
For de av våre lesere som ikke kjenner Trond Mohn, så ble
han i 2010 kåret til årets ”Bergens beste bergenser” med overveldende flertall
av Bergens Tidenes lesere. Det er heller ikke første gang den han vinner den
tittelen. Trond Mohn har vist seg som en breddeidrettens hvite ridder og flere
klubber enten det er fotball, håndball eller basket har fått haller og anlegg
til å drive sine idretter av den folkekjære og jordnære bedriftslederen.
Hvorfor dette engasjementet for
breddeidretten?
Det har alltid engasjert meg. Jeg ser
hva breddeidretten gjør for ungdommene eller samfunnet. Jeg har tidligere kalt
de som er idrettsledere og bruker tiden sin her, for samfunnets skjulte helter.
Det er så enkelt, det er det de er.
I tillegg har jeg hele mitt liv drevet med idrett med bakgrunn i Sportsklubben Brann
og Turn og Idrettsforeningen Viking. I tillegg til den tiden jeg var rundt med barna.
Har en datter som spilte aktivt basket og de tidlige morgenene i
Haukelandshallen, Olsvikhallen eller på Bildøy var viktige. Ville ikke unnvært
det for penger. Kommentarene, gleden og sorgen fra smårollingene er
ubetalelige.
”….de tidlige morgenene i Haukelandshallen, Olsvikhallen eller på Bildøy var
viktig. Ville ikke unnvært det for penger. ”
Idrettsprestasjoner
Jeg har alltid vært ambisiøs og var selv god i idrett. Vant selv
Tyrvinlekene som 16-åring på 60 meteren. Var en av de beste 16 åringene da,
fulgte opp med å være beste 400 meter løper som 18-åring. Så ble jeg skadet og
måtte gi meg. Klarte aldri å komme med under 50 blank på 400m, endte 50.2 på
grus, ikke så gale det?!
Friidretten hadde en mye større stjerne på slutten av 50-tallet enn i dag. Den
store lederen var Torolf Rafto, menneskeretts-forkjemperen. Han hevet seg over
stridighetene lag imellom på klubbnivå.
De som ville høre på han, de snakket han med. En fantastisk person som var glad
i ungdommene og ville ha alle med. Det er viktig at klubbene samarbeider og
ikke legger gammel prestisje i veien for å få til det positive arbeidet alle
driver med.
Hvorfor er idretten så viktig for deg?
Idretten skal lære oss å vinne, tape og omgås sosialt. Vi skal lære å ta vare
på kroppen. Når vi blir eldre skal vi fortsette å ta vare på kroppen og ende
opp som ansvarlige samfunnsborgere. Det
er målet med idretten i mine øyne.
Bredde versus Toppidrett
Toppidretten tar vare på seg selv. Det er ikke verre i diskusjonen om
breddeidrett versus toppidrett. Jeg vil si det som at jo flere vi har i
breddeidretten, jo bedre går det med toppidretten.
”Toppidretten tar vare på seg selv”
Det er min innfallsvinkel, men mange vil sikkert mene noe annet. Det som er
viktig er at vi må få inn flere i idretten, samt at vi må klare å holde lenger
på de som deltar.
Det siste er utfordringen for fotball og håndball og andre idretter. Forfallet
er veldig stort når puberteten kommer.
Har du noen tanker om hvorfor vi får
dette frafallet? Mange klubber vi har
snakket med har beklaget seg litt til oss at det som tidligere var tre lag har
blitt redusert til kun ett lag når ungdommen er 15-16 år.
Jeg tror det skyldes at man har en spissing. En del profilerte personer uttaler
til avisen at vi må begynne å spisse allerede i 8-9 års alderen. Jeg følger ikke det helt. Lærer man seg
kroppsbeherskelse og andre basisferdigheter, er allsidig, så kommer en langt.
Jeg mener som min far at det må klart være å foretrekke at en er god som
18-åring enn som 16-åring. Tror også at det kanskje mangler litt kunnskap hos
idretts- og ungdomsledere. Opp til 11 år så skal alle være med, men når de er
12 år skal de spille 11’er fotball og det skal spisses, spesielt hos enkelte
lag.
Tror vi taper mange her, da denne spissingen kan stå i veien for kameratskap.
Om en slutter, så gir gjerne den andre seg også. Viktig at de involverte ledere
skjønner og ser denne problemstillingen. Det er viktig at lederne gir positive tilbakemeldinger
på det utøverne behersker og at de unge spillere hele veien føler seg ivaretatt.
Sett fra lederne sitt ståsted, tror jeg det handler det om litt kunnskap og
klokskap. Det å kunne se hvordan en kan beholde disse unge guttene og jentene
tre år frem i tid.
En god vinner er viktig
Er du en god vinner, så har du et oppmuntrende ord til alle de som ser opp til
deg. Er du en dårlig taper, så klarer du
ikke å analysere hvorfor du ikke vant. Det betyr at du ikke kan lære av dine
feil. Mange må lære dette gjennom idretten. Dette er grunnholdninger alle
trenger senere i livet også.
I tillegg trekker gode forbilder til seg nye som vil delta. Dermed er det
viktig at klubbene også jobber med dette mot de som er med.
Forbilder
Viktig for meg at de som er ledere i de ulike lagene får bli der en stund. Det
betyr at de kan ta på seg sosiale oppgaver på banen og utenfor banen.
Om man senere blir bedre er det veldig kjekt. Når en tar ansvar, så skjer det
fort noe med hele laget. Den kollektive styrken gjør alle bedre. Det er noe som
samfunnet rundt oss er tuftet på og er viktig for oss alle. Uansett om det er på jobben, bedriften eller
i laget.
Tror det er bedre å få smake og føle på den opplevelsen i den lokale klubben,
enn å være et nummer i rekken i en storklubb.
Hadde du selv noen forbilder når du drev
aktivt? Har du noen tanker at, sånn bør et idrettslag ledes?
Torolf Rafto var for meg en stor leder. Han var opptatt av alle. Hadde noen
lokale forbilder om du vil som Bassen Bunæs og Bjørn Nilsen.
Selv har jeg ikke vært nok med i selve det daglige virket i et idrettslag til å
kunne si hvordan eller hvilket idrettslag som driver perfekt. Har nok vært litt
for opptatt av egen butikk til det.
Jeg har likevel sett på barna våre som har hatt idrettsledere og tok seg av
dem, det arbeidet som de har gjort. Det er et uvurderlig arbeid som blir lagt ned.
Du som er næringslivsleder, kan du se
paralleller her mellom næringsliv- og idrettsledere? Da tenker vi på f.eks at
en leder du mener hadde vært kjekk å ha, la han eller hun være igjen i en
bedrift noen år, så få de til å komme til ditt selskap?
Nei. Grunnen til det er enkelt at da snakker vi om lønnet arbeid.
Lønnsmottakeren styrer her om han eller hun vil flytte på seg, mens
frivilligheten har en indre ”drive”.
Eneste parallellen til næringslivet er at den som blir til noe i en god bedrift
er de som er sulten og har noe ekstra. Det er nødvendigvis ikke bare avhengig
av toppkarakterer om en blir noe.
Du finner dette også på fotballbanen. Kapteinen er den som skal få folk med
seg. Han er gjerne ikke den beste spilleren individuelt, men den beste kapteinen
er den som klarer å dra alle med seg.
Hvordan velger du prosjekter og er det
spesielle idretter du fokuserer på? Ønsker du å påvirke eller bare å støtte?
Fokuset er lagidretter. Fotballen er den største idretten og får deretter. I
tillegg så er tanken min at i lagidrettene er utøverne med på å gjøre hverandre
gode. Det er viktig som jeg har nevnt tidligere i forhold til livet ellers. Derfor er lagidretter veldig positivt.
I basketball lærer de veldig mye disiplin, noe som jeg liker veldig godt. For
lagidrettene gjør noen med gruppen. De unge lærer å ta vare på hverandre og
omgås på en skikkelig måte. I tillegg
favner lagidretten flere.
Jeg er nok den som er rausest i landet i
forhold til kroner og øre i støtte, men jeg har aldri gitt noe med føring.
Selv tror jeg at det som er gitt uten føring også forplikter mye mer på egen
hånd for den som får. Tror at mottaker føler en forpliktelse, noe som da gjør
virkningsgraden av midlene større. I tillegg må en selvsagt ha tillit til
mottakerne.
”Breddeidretten er noe hellig for meg, et arbeid som nedlegges i det ganske
land som er av uvurderlig betydning for dagens ungdom og fremtiden. ”
Får du oppfølgning fra klubbene du har støttet
økonomisk?
Jeg får god oppfølging og har mye kontakt med alle klubbene som har mottatt
midler. Det er jo litt opp til en selv siden jeg styrer en familiebedrift, så
er det jeg som bestemmer hvem som skal ha midlene.
Siden valget er tatt av meg så kan det være at en gang har gjort en feil, men
da tenker jeg på de ni andre gangene det var positivt og vellykket. Det er vinklingen min. Viktig å fokusere på
det positive og gå videre.
Stiller du noen krav i forhold til struktur eller en spesiell organisering i
forhold til de klubbene og lagene du er med og støttet opp under?
Nei, hvor det er entusiasme og pågangsmot, hvor en får en følelse av et geniunt
engasjement, treffer ildsjeler, så er det forutsetningene gode nok for at jeg
er med og støtter. Personene i klubben er
viktige i disse avgjørelsene.
Har du krav til at det er kontinuitet i ledelsen før du eventuelt går inn
støtter prosjekter? Grunnen er til at vi spør er at det er stadig nye krav på
de ulike idrettslederne og det siste tallet vi hørte var at lederne ikke satt
lenger enn i 1,7 på? Har du noen tanker
rundt dette?
Fotball-Norge er blitt slik at det er frivillig innsats som driver
fotball-Norge. Derfor er det viktig at vi støtter frivilligheten, da jeg mener
at eksistensen til fotball Norge er tuftet på dette engasjementet.
Om Kåfjord eller Hallén var og er rett person tar jeg ikke stilling til, men
fotballen er etter min menig bedre tjent med at det er en fra de frivilliges
rekker vi finner i presidentstolen.
Tror det er veldig viktig at fotball – Norge fortsetter og holder seg til denne
tanken. Tror ikke vi trenger noen av disse ”proffe” lederne.
På klubbnivå så tror jeg at det trolig kan være litt avmakt. Jeg skjønner at
lederne er skuffet over for alt for små tildelinger. Med alle kravene om at alt
må være så byråkratisk formelt, så blir det gjerne at folk velger bort den
frivilligheten.
”Kan vi holde folk vekke fra gatene, så
er det verdt alle pengene vi bruker på dette som samfunn.”
Tror du at dette med ansvarliggjøringen
av en styreposisjon, regnskap og andre krav kan skremme folk vekk? Tror du
dette er en av grunnene til at flere idrettslag ansetter folk?
Ikke enkelt, tror at idretten selv må løse dette med frivillighet versus
ansettelser.
Dette er likevel utfordringer som alle ser, og vil sikkert bli diskutert. Jeg
vil heller fokusere på den gleden all denne enorme frivilligheten skaper. Jeg
vil heller fokusere på dette fantastiske arbeidet som blir gjort, den enorme
gleden for de foreldre, besteforeldrene og alle i familien som er med i denne
bevegelsen.
Det denne frivilligheten, arbeidet med barn og unge, sette grenser er noe som
nesten er hellig. Det å oppdra de ulike barn og unge som er med både på og
utenfor banen er så viktig. Det er det som gleden.
De fleste har fått med seg at du blant
annet støtter idrettslag, utdanningsinstitusjoner og sykehus på Vestlandet og i
Tromsø. Er det noe grunn til akkurat dette valget?
Vestlandet blir veldig naturlig med tanke på hvor jeg og bedriften holder til. Grunnen
til støtten til Tromsø er at den klubben er veldig viktig for Nord-Norge. Det vet
jeg gjennom mangeårig deltakelse i representantskapet til Sparebanken
Nord-Norge. I tillegg har jeg støttet Universitetet i Tromsø med midler også.
For det er viktig for lokalsamfunnet i Tromsø at de har disse institusjonene. Håper
dette kan være med på å bidra at flere vil jobbe og bo i Tromsø og Nord-Norge
forøvrig.
En annen ting er at dette kan hindre litt av den fraflyttingen som deler av
nord- Norge opplever fra landsdelen. Tror det er viktig for at folk kan være
med å velge å bo der enn andre steder.
Ser du noen problemer med idretten i dag?
Det er at det er for få foreldre som er med i idretten når barna deres blir
litt eldre. Skulle gjerne personlig sett at mor eller far var på sidelinjen og
så på kamper når ungene var 15-16 år og ikke bare 7-8 år.
Dette å få de til å være med i noen minutter, komme innom noen minutter eller
bare høre hvordan det går med laget, sønnen og alt det andre. Det håper jeg det
blir mer av, selv i en travel hverdag.
Har du noen tanker om dette med
dugnadsånden? Hva tenker du rundt dette? Mange hevder at dette er noe som er på
vei til å forsvinne.
Dugnader har vi i gode bedrifter også, ikke bare i idretten. Det som er veldig
viktig at folk får øynene opp for dette og hvor bra dette er. Har enda ikke møtt en person som ikke syntes
det er gøy å være med. Problemet er bare å få folk til å komme på dugnaden i
første omgang.
Når du tenker på fremtiden, har du tenkt
å fortsette det samme sterke engasjementet mot breddeidretten?
Helt klart. For meg er det å forebygge et nøkkelord, noe idretten er suveren
på. Jeg vokste opp i en generasjon som ikke kjente til en del av problemene vi
finner i dag med kriminalitet eller rusproblemer i samme omfang.
”For meg er det å forebygge et nøkkelord”
Kan vi holde folk vekke fra gatene, så er det verdt alle pengene vi bruker på
dette som samfunn. Tror også vi må utvide begrepet arbeid med ungdommen på
idrettsbanen. Da tenker jeg at vi må legge mer til begrepet. Holdninger og
respekt er noen av stikkordene det bør jobbes med. I tillegg er det viktig at ungdommene føler
de får tillit fra voksne personer. Dette vil gjøre mange veldig godt.
Til avrunding, er det noe spesielt du
ønsker å si til alle de som er med i breddeidretten?
Breddeidretten er noe hellig for meg, et arbeid som nedlegges i det ganske land
som er av uvurderlig betydning for dagens ungdom og fremtiden. Det må jeg bare
si. De som steller med det trenger all den oppmuntringen og anerkjennelsen som
kan gis.
Det viktige er at vi må tenke på hva breddeidretten gir for utøvere, de lederne
som er med og ikke minst samfunnet for øvrig.
Vi fra vår side skal være med å støtte så godt som vi kan.
Videre er det viktig at breddeidretten har rom til alle. De som har talent må
få lov til å være en del, samt de som bare ønsker å bli litt bedre må også få
føle seg velkommen i idretten.
Vi takker Trond Mohn for å ha tatt seg tid til å prate med oss i bladet
3divisjon. Redaksjonen er helt sikker på at idretten fortsatt kommer til å nyte
godt av denne entusiasmen for andre som Mohn viser. Vi kan håpe og tro at andre
blir inspirert av Mohns ånd.
Denne artikkelen stod først på trykk i Magasinet Breddefotball nr.1 2012
Dette innholdet er skrevet ut fra www.3divisjon.no